Landbruksplast
Vaksdal kommune høyrer til BIR sitt område. BIR Bedrift tek imot landbruksplast på sitt anlegg på Lønningshaugen i Blomsterdalen. Det er gratis å levere under føresetnad av at plasten er rein og tørr. BIR bedrift kan plassere ut konteinar etter avtale mot transportkostnad ved utsetjing og henting (transport per time).
I tillegg har Indre Hordaland miljøverk (IHM) gjeve melding om at bønder i Vaksdal kan levere landbruksplast gratis til IHM. Miljøverket kan setje ut konteinar mot fakturering av transportkostnadar.
Vaksdal kommune har ingen organisert innsamling av landbruksplast.
Produksjonstilskot
Produksjonstilskot er ei fellesnemning for ei rekke tilskotsordningar som foretak som driv vanleg jordbruksproduksjon kan søkje på. Føremålet med produksjonstilskot er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk» innanfor dei målsettingane Stortinget har trekt opp. Produksjonstilskot omfattar fleire tilskotsordningar i jorbruket, mellom anna arealtilskot, tilskot til husdyr og kulturlandskapstilskot med fleire.
Slik søkjer du
Det er berre mogeleg å søkje elektronisk. Du må bruke anten BankID, MinID, eller Buypass for å logge deg inn i søknaden din via Altinn på Landbruksdirektoratet sin nettportal.
Trykk her for søknadsskjema og meir informasjon på nettsida til Landbruksdirektoratet.
Søknadsfrist
Det er to søknadsfristar i året:
- 15. mars (med høve til å gjere endringar fram til og med 29. mars)
- 15. oktober (med høve til å gjere endringar fram til og med 29. oktober).
Søknadsfristane er absolutte.
Det vert betalt ut tilskot for begge omgangane i februar påfølgjande år.
Landbrukseigedom
Deling av landbrukseigedom
Har du tenkt å dele ein eigedom du nyttar, eller kan nytte til jordbruk eller skogbruk, må landbruksmyndigheitene godkjenne delinga. Dersom føremålet med delinga gjer det naudsynt med samtykke til omdisponering etter jordlova § 9, må samtykke til omdisponering godkjennast først.
Vilkår
Kommunen kan gje samtykke til deling dersom delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket.
Vi skal då vurdere:
- Om omsynet til vern av arealressursane blir sikra
- Om det er ei driftsmessig god løysing
- Om det kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
Vi kan òg leggje vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under føremålet med jordlova. Sjølv om desse landbruksomsyna ikkje talar for deling, kan ein likevel tillate deling dersom det er naudsynt av omsyn til busetjinga i området.
Slik søkjer du
Du må søkje om å få dele landbrukseigedommen. Gjer greie for eigedommen og plasseringa til det arealet du søkjer om å dele av.
Send ein e-post til post@vaksdal.kommune.no, eller send til
Vaksdal kommune
Konsul Jebsensgate 16
5722 Dalekvam
Kva skjer vidare?
Kommunen skal innhente dei opplysningane som er naudsynte for å avgjere saka. Deretter blir det gjort eit vedtak. Til vanleg får du ei grunngjeving samstundes med vedtaket. Du får alltid ei grunngjeving dersom ein trur du blir misnøgd med vedtaket. Følgjer ikkje grunngjevinga med, kan du få ho ved å vende deg til kommunen innan klagefristen for vedtaket går ut.
Slik kan du klage
Du kan klage dersom du er misnøgd med vedtaket. Fristen er tre veker frå du fekk vedtaket. Forklar kva du er misnøgd med og kvifor du meiner vedtaket bør endrast. Dersom du treng rettleiing, kan du vende deg til kommunen. Lèt kommunen avgjerda stå, blir saka send vidare til Statsforvaltaren, som avgjer om klagen skal bli teken til følgje.
Les meir
- Landbrukseiendom - omdisponering og deling (rundskriv).
- Jordlova § 12 Deling
- Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker
Konsesjon
Konsesjon betyr løyve til å erverve fast eigedom.
Erverv er eit fellesord for alle måtar du kan overta ein eigedom på: kjøp, arv eller gåve.
Fast eigedom er for eksempel eit hus, ein gard, ei tomt eller andre areal.
Konsesjonsfrie erverv
Hovudregelen er at du utan konsesjon kan erverve eigedom med bygningar som
- er maks 100 dekar
- har maks 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord
Erverv av tomt som kommunen har lagt ut til bustad- eller fritidsformål, og erverv av ubygd areal som i kommune- eller reguleringsplan er lagt ut til anna enn landbruksformål, er òg som oftast konsesjonsfritt. Erverv av leilegheit er konsesjonsfritt.
Erverv frå nær familie er som regel konsesjonsfritt. Dei same reglane gjeld for sambuarar som for ektefelle.
Når ervervet gjeld ein landbrukseigedom, kan konsesjonsfridommen vere omfatta av buplikt. Ervervet er òg konsesjonsfritt når ervervaren har odelsrett til eigedommen. Konsesjonsfridommen er omfatta av buplikt.
Når må eg sende eigenerklæring om konsesjonsfridom?
Dersom ervervet er konsesjonsfritt, er hovudregelen at ervervaren sender inn eigenerklæring. Ervervaren må sende erklæringa til kommunen for stadfesting, og etterpå til Kartverket for tinglysing.
Eigenerklæring er ikkje nødvendig ved
- erverv av utbygd eigedom der arealet ikkje overstig 2 dekar
- erverv av dei fleste typar leilegheiter
Når må eg søkje om konsesjon?
Dersom ervervet ikkje er konsesjonsfritt, må du søkje konsesjon på eige skjema, som du sender til kommunen.
Konsesjon skal vanlegvis ikkje gis dersom det oppstår sameige i eigedommen. Konsesjon må vere gitt for at ervervet kan tinglysast.
Slik søkjer du
Trykk her for å komme til Landbruksdirektoratet sine nettsider om konsesjon.
Last ned og fyll ut riktig skjema.
Send søknadsskjemaet på e-post til post@vaksdal.kommune.no, eller med brev til:
Vaksdal kommune
Konsul Jebsensgate 16
5722 Dalekvam
Slik kan du klage
Du kan klage til Statsforvaltaren i Vestland innan tre veker etter at du mottok vedtaket frå Vaksdal kommune.
Driveplikt
Eig du ein eigedom med jordbruksareal, har du plikt til å sørgje for at jorda blir driven i heile eigartida. Du oppfyller driveplikta når du sjølv driv arealet, eller leiger det bort som tilleggsjord til ein annan landbrukseigedom for minimum ti år om gongen.
Er du ny eigar, må du innan eitt år ta stilling til om du ønskjer å drive arealet sjølv, eller leige det bort. For å få fritak frå driveplikta må du sende søknad til kommunen. Kommunen kan gi fritak for ei viss tid, eller varig. Det kan òg stillast vilkår for fritaket.
Kven kan søkje fritak?
Eigarar av jordbruksareal, som omfattar fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.
Vilkår
Kommunen vil leggje vekt på
- kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd
- storleiken på arealet og avkastingsevna
- om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i det området der eigedommen ligg
- søkjar sin livssituasjon
Slik søkjer du
Søknad om fritak for driveplikta på landbrukseigedommar i Vaksdal kommune sender du på e-post til post@vaksdal.kommune.no, eller med brev til:
Vaksdal kommune
Konsul Jebsensgate 16
5722 Dalekvam
Søknaden kan gjelde heile eller delar av jordbruksarealet. Vi har ikkje eit eige søknadsskjema for dette, så det er nok at du skriv eit brev og sender det til kommunen.
Kva skjer vidare?
Kommunen skal hente inn dei opplysningane som er nødvendige for å avgjere saka. Deretter gjer vi eit vedtak. Til vanleg får du ei grunngjeving saman med vedtaket. Du får alltid ei grunngjeving viss det kan tenkjast at du blir misnøgd med vedtaket. Viss grunngjevinga ikkje føl med, kan du få ho ved å kontakte kommunen innan klagefristen for vedtaket.
Kommunen skal behandle saka så snart som mogleg. Viss saka ikkje kan avgjerast innan ein månad, skal du ha skriftleg beskjed om grunnen til dette. Du skal få opplyst når det er venta at vedtaket blir fatta.
Slik kan du klage
Både du som søkjar og andre med rettsleg klageinteresse kan klage viss du eller dei er misnøgde med vedtaket. Fristen er tre veker frå vedtaket er teke imot. Forklar kva du er misnøgd med, og kvifor du meiner vedtaket bør endrast. Viss du treng rettleiing, kan du kontakte kommunen. Lèt kommunen avgjerda stå, blir saka send vidare til Statsforvaltaren som avgjer om klagen skal takast til følgje.
Lover og retningslinjer
- Lov om jord (jordlova) § 8 Driveplikt
- Lov om jord (jordlova) § 8a Fritak frå driveplikt
- Driveplikten etter jordloven, rundskriv 2009
- Driveplikten etter jordloven, rundskriv 2011
Buplikt
Buplikt betyr at nokon må bu på eigedommen.
Det kan vere buplikt på landbrukseigedommar og på andre eigedommar. I nokre tilfelle er buplikta lovbestemt. I andre tilfelle kan kommunen bestemme at det er buplikt på eigedommen, anten ved forskrift, eller i kvar einskild sak.
Buplikta kan vere personleg, eller upersonleg. Personleg buplikt betyr at du som eig må bu der sjølv. Personleg buplikt blir oppfylt når du som har buplikt er folkeregistrert som busett på eigedommen.
Upersonleg buplikt betyr at nokon må bu på eigedommen, men at dette ikkje treng å vere eigaren sjølv. Upersonleg buplikt blir oppfylt når nokon er registrert som busett på eigedommen i folkeregisteret.
Kva for eigedommar har buplikt?
Kommunen skal ut frå omsyn til busetting, ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det skal vere buplikt på ein eigedom, og kor lenge plikta skal vare.
Buplikt kan vere eit vilkår for å få konsesjon.
Det er ikkje buplikt på konsesjonsfrie eigedommar. Frå dette gjeld eit unntak, slektskap og odel.
Eigedom med bustader der fulldyrka og overflatedyrka jord på eigedommen er meir enn 25 dekar, eller der eigedommen har meir enn 500 dekar produktiv skog, kan du overta konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap. Det er eit vilkår at eigedommen har eit hus som er eller har vore i bruk som heilårsbustad, eller at det er hus under oppføring på eigedommen.
Konsesjonsfridommen er i slike saker avhengig av at den som overtar flytter inn på eigedommen innan eitt år, og bur der sjølv i minst fem år (personleg buplikt).
Trykk her for å lese meir om buplikt på nettsida til regjeringa.
Les meir om konsesjon lengre opp på sida.
Kva skjer om buplikta ikkje blir oppfylt?
Kommunen har ansvar for å kontrollere og følgje opp brot på buplikta. Brot kan føre til at eigedommen blir tvangsseld.
Trykk her for å lese meir om buplikt på nettsida til Landbruksdirektoratet.